I denne delen av wikien vil vi drøfte både praktiske og pedagogiske sider ved undervisningsopplegget vårt. Det er flere faktorer som spiller inn i planlegging av en undervisningsøkt. Vi har valgt å ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen. Den består av mål, innhold, læringsaktivitet, vurdering, læreforutsetninger og rammefaktorer (Lyngsnes og Rismark 2007:171). Ved bruk av digitale verktøy vil læringsaktiviteten være endret, og læreforutsetningen vil inneholde punkter om digital kompetanse. Rammefaktorene rundt undervisningsopplegget vil være knyttet opp mot tilgangen på digitale ressurser. Elevene vil arbeide med sammensatte tekster ved hjelp av en wiki. Elevene skal altså lage en tekst som er satt sammen av skrift, bilder, hyperkoblinger, film og musikk.
2.0 Hvordan kan elevene være med å utvikle læringsmiljøet? Elevenes læringsmiljø består av flere faktorer, og ved å inkludere digitale verktøy i undervisningen vil dette påvirke både innhold og arbeidsmåte (Erstad, 2005:118). Erstad påpeker at en målsetting ved utvikling av teknologistøttende læringsmiljøer vil være å stimulere elevens utforskning og bruk av læringsstrategier. I vårt undervisningsopplegg jobber elevene sammen i grupper, og elevenes aktive deltakelse vil gi føringer for læringsaktiviteten. Elevmedvirkning gjør at fokuset flyttes fra lærer til elev (Erstad 2005:120), noe som bidrar til en mer differensiert undervisning. Vi som lærere bør følge opp hver enkelt gruppe, og gi elevene tydelige føringer på hvordan de kan løse oppgaven. Det vil være fokus på elevenes deltakelse i utviklingen av et godt læringsmiljø.Det er viktig at læreren har kontroll på det som skjer i de ulike gruppene. Med bakgrunn i dette har vi valgt å styre oppstarten av opplegget med tankekart, VØL-skjema og bruk av wiki. Samtidig har vi valgt ut kilder og satt sammen grupper for elevene, slik at arbeidsmengden og tidsperspektivet blir realistisk.
Når elevene blir mer aktive vil læreren kunne bruke mer tid på å veilede dem. Opplæringsloven §1-3 (1998-2009) fastslår at opplæringen skal fremme utforskende arbeidsmåter. Gjennom en felles oppstart av opplegget og ved utvalg av verktøy for elevene vil vi sikre kvaliteten. Her kan vi risikere at noen elever velger løsninger basert på lærer og medelevers tanker og ideer under oppstarten, istedenfor at de tenker selv og løser oppgaven i grupper. Samtidig vil de elevene som er mindre selvstendige og usikre på egne valg få en god start ved at de får et konkret utgangspunkt for å lage en god wiki. Ved å utvikle teknologistøttet læringsmiljø, vil elevene få mulighet til å utvikle ulike læringsmetoder. Ved oppstart av prosjektet bruker vi Mindomo, det digitale verktøyet for tankekart. Elevene skal bruke dette videre i prosessen med å opprette sin wiki. Det forutsettes at elevene kan bruke dette.Tankekart er en læringsstrategi som aktiviserer elevenes forkunnskaper, definerer begreper og som er med på å stille spørsmål. Om slike tankekart ikke er en naturlig del av elevens digitale "verktøykasse", kan det bli en terskel for eleven i videre arbeid. Vi forutsetter at elevene også kan bruke VØL-skjema. I vårt opplegg jobber vi med RLE- og norskfaget .På forhånd er det valgt hvilke primærkilder elevene skal bruke i RLE-faget. Dette vil begrense elevenes evne til å være kildekritiske, og selve prosessen ved å finne god litteratur. Samtidig vil det være tidsbesparende for lærer og elev ved at man setter hovedfokus på selve wikien. I følge Kunnskapsløftet (2011) skal elevene bruke digitale læringsressurser til å utforske religioner og livssyn. De skal benytte digitale hjelpemidler for å finne film, musikk, tekster og bilder. De vil dermed oppøve sine ferdigheter i både kildekritikk og kreativitet.
2.1 Hvilke utfordringer møter elevene i arbeidet med wikien?
Otnes og Winje (2009:72) presiserer begrepet “varsomhet” i RLE-faget. Som lærer er det viktig å ha i bakhodet hvilke dimensjoner religion og livssyn har i barns liv. Ved å la elevene søke etter kilder på nettet, vil de sannsynligvis finne nettsteder med hensikt å fremme en religion. Det er derfor viktig at elevene er kildekritiske og behandler ulike trosretningene med respekt. For elevene kan det være vanskelig å forholde seg til en kilde som internett, da tilgangen på informasjon her er uendelig. Her er ikke målsettingen at elevene skal hente informasjon fra selvvalgt nettsted, og grunnet tidspress og omfang på oppgaven vil altså vi som lærere velge ut kildene til på forhånd. Elevene velger så ut fra de nettsidene de får, og begrunner valgene sine. I RLE-faget kan det være lurt å lære elevene en sorteringsmåte for relevante nettsteder: “De fire S-er”. Det står for Saklige sider, Salige sider, Sinte sider, Selgende sider (Otnes og Winje, 2009:72). Ved å begrense elevenes innhenting av kilder kan vi risikere at elevene ikke får nok trening i analyse og vurdering av ulike nettsider. På den annen side vil vi som nevnt begrense omfanget og fokuset på oppgaven.
Internett er viktig for elevene når de skal hente bilder, tekst, musikk og film. Vi har valgt nettsteder for elevene der det finnes svært mye god informasjon. Dette vil danne utgangspunkt for samtaler elevene og klassen skal ha, og for videre arbeid. Når det gjelder læringsmiljø er også nærmiljøet en viktig faktor. Det har etter hvert utviklet seg et mangfold av religioner i Norge. Muntlige kilder er viktige å bruke, og det er fint om elevene kan ha dette med i arbeidet. I den sammenheng kan det være lurt at læreren har undersøkt om de kildene elevene ønsker å bruke tilhører kategorien saklige kilder. Igjen vil tidspresset begrense omfanget av oppgaven, og noen vil kanskje oppleve at de har for liten tid til å gå i dybden. Andre utfordringer elevene kan oppleve i arbeidet med wikien kan være den tekniske biten rundt oppbygging av en wiki, kravene satt fra læreren, tidsbruk og samarbeid i gruppen.
2.2 Hvordan brukes norskfaget i arbeid med temaarbeid i RLE-faget?
Elever er ofte godt vant til å lese sammensatte tekster. De bruker disse tekstene mye som lesere, men vårt fokus er på elevene som skapere. Tekst defineres av Iversen og Otnes (2009:127) som skriftlige, muntlige og visuelle. Når eleven skal hente informasjon må de forstå innholdet i teksten. De må også lese, analysere og tolke tekstene. Elevene må ha kunnskap om tolkning av bilder. Videre skal de bruke denne kunnskapen til å produsere egne læringsressurser. Elevene vil som nevnt også lage og publisere en tidslinje ved hjelp av programmet "dipity". På denne måten vil elevene fremstille teorien ved hjelp av visuell kommunikasjon, og på den måten styrke oppgaven.
I undervisningsopplegget i norskfaget, har vi tatt utgangspunkt i formuleringen "å kunne uttrykke seg digitalt", som Iversen og Otnes (2009) omformulerer til "å kunne bruke digitale verktøy". Elevene skal lage sammensatte teskter ved å bruke bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper. Ved å utforme informasjon i grupper og gjennom å gi hverandre tilbakemeldinger, vil elevarbeidet være prosessorientert. En slik arbeidsmåte vil gjøre elevene i stand til å vurdere tekster som blir produsert. De kan også bearbeide dem og drøfte virkningen av de endringer som gjøres etterhvert. Gjennom å bruke sosiale medier i en undervisningssituasjon, vil elevene få kunnskap og innsikt i hva distribuering på internett innebærer. Det blir opp til hver gruppe å finne ut hvordan de ønsker å strukturere all informasjon de finner på en hensiktsmessig måte. Slik vil dialogen og samarbeidet ikke bare kunne skje gruppevis, men også i en større sammenheng.
3.0 Gruppearbeid som arbeidsmåte med bakgrunn i pedagogisk teori
I kompetansemålet for både RLE og norsk står samtale sentralt. Gruppearbeid vil være en viktig arbeidsform, og hvorvidt gruppearbeidet blir vellykket, er avhengig av flere faktorer. Vygotsky sin sosiokulturelle læringsteori peker på det sosiale perspektivet, at barn lærer i samhandling med andre mennesker når det gjelder kunnskap, holdninger, verdier og ideer (Lyngsnes og Rismark 2007:68). Han mener videre at læring skjer via samspill med andre mennesker gjennom at vi konstrukterer kunnskapen sammen. Den amerikanske pedagogen John Dewey på sin side fremhevet at undervisningen skal gi elevene sjanse til selvutfoldelse og skapende virksomhet, der læreprosessen er preget av initiativ og aktivitet. Han mente at det måtte være en kobling mellom aktivitet og kunnskap (Manger, Lillejord, Nordahl & Helland, 2009:238). Ved å velge gruppearbeid som metode får eleven være en aktiv medskaper i sin egen læring, der læringen skjer nettopp gjennom dette samspillet. Gunn Imsen er opptatt av språkets og samhandlingens betydning for læring og utvikling. Pedagogisk virksomhet er knyttet til det sosiale planet, via språk og samhandling (Imsen, 2011:57). Reelt gruppearbeid forutsetter godt samarbeid, og at gruppen har fokus på målet med arbeidet og er ansvarlig for et felles produkt. De må både kunne diskutere, sammenligne og vurdere. På denne måten vil det foregå kontinuerlig dialog. I arbeidet med en wiki vil det være ulike aktører; medlemmer av gruppa, hele klassen, og i tillegg andre som ønsker å komme med innspill.
Utfordringen ved å bruke gruppearbeid er at enkelte i gruppen kan melde seg ut og dermed få mindre læringsutbytte. Forarbeidet gruppa gjør for å strukturere prosessen er avgjørende. Hvem har hvilken rolle? Skal den enkelte elev jobbe ut fra sine sterke sider, eller skal den oppmuntres til å ta utfordringer? Høiland og Wølner (2007:32) viser til Lave og Wenger sin mester-sven-teori (Lave og Wenger, 1991), som ser på muligheten for utvikling og kunnkapstilegnelse der eleven lærer av andre medelever som innehar høyere kompetanse. På en annen side er Gardner sin teori om de mange intelligenser viktig å ha med seg. Alle elever har sterke sider som de bør ta i bruk (Høyland og Wølner 2007). I vårt opplegg har det blitt lagt føringer for hvordan dialogen og arbeidet skal foregå, men gruppen vil likevel ha behov for at lærer følger opp og er tilstede. Lærerens deltakelse i det veiledende arbeidet er forankret i behovet det enkelte barn har for veiledning i prosessen. Vi må hjelpe den enkelte elev til å finne den nærmeste utviklingssonen, og at i et gruppearbeid er det lærere og medeleversom gir et “støttende læringsstillas.” ( Høyland og Wølner, 2007:64).
Høyland og Wølner (2007:76) er opptatt av at gruppearbeidet ikke gjennomføres ved at de ulike deltakerne i gruppa får tildelt sin oppgave, for så at dette settes sammen som et puslespill til slutt. De presiserer at prosessen og dialogen i arbeidet er viktig. Respons og samarbeid fra medelever vil være til hjelp for elevenes læring. Bjarnø, Giæver, Johannesen og Øgrim (2009:48) setter lys på hvordan kompetansemålene for de ulike trinnene og fagene stiller krav til at elevene skal kunne vurdere og gi hverandre tilbakemeldinger på ulike arbeid. Videre beskrives det hvordan ulike digitale verktøy er egnet til å støtte de ulike fasene i en skriveprosess. Det ville kunne være en ide at elevene skrev en rapport etter avsluttet arbeid for å bevisstgjøre seg selv på arbeidsprosessen og måloppnåelse.
4.0 Bruk av wiki
I vår klasse er bruk av wiki noe elevene har jobbet med tidligere. I oppstarten av prosjekt er det viktig å huske på at det er forskjell på hvilke kompetanse foreldrene sitter på når det gjelder sosiale medier. Informasjonen må vektlegges. Det bør komme tydelig frem hvem som har kommentert tekstene, læreren bør kvalitetssikre informasjonen som blir lagt ut, og det er viktig at elevene ikke bruker egne navn. På den annen side vil foreldre få et flott innblikk i hva elevene jobber med på skolen, og dette kan være fine utgangspunkt for samtaler eleven kan ha med foreldrene hjemme. Wiki er et godt verktøy for samarbeidslæring. Elevene kan delta i arbeidet selv om de fysisk ikke er samlet i et klasserom samtidig. Som lærere kan man også nytte seg av wikiens historikk, noe som gir både lærer og elev mulighet til å vurdere prosessen bak produktet. Vi som lærere kan underveis i undervisningsopplegget, oppmuntre eleven til å reflektere rundt valgene de har gjort.
Siden wiki er nettbasert, betyr det at elevene må være varsomme med hva de legger ut. De bør ha tilegnet seg kunnskap om personvern og opphavsrett. Selv om lærer skal godkjenne elevenes arbeid, bør det allerede nå stilles krav til "kjøreregler" på nettet. Ved å bruke "Kurs for elever om internett og nettvett" fra Medietilsynet (2011) kan de, uavhengig av tid og sted, oppdatere seg på disse reglene. Om de selv produserer bilder, film eller annet materiale som de ønsker å bruke, er også regelverket klart, og de må forholde seg til dette (Lov om opphavsrett, 2013). Selv om vi her har valgt å bruke en wiki, er det også andre måter elevene kan publisere sitt arbeid på. Grunnen til at vi bruker en wiki, er at det er et samarbeidsverktøy, og at dette er en del av målet i norsk. Elevene skal utarbeide en læringsressurs. De skal samle kunnskap om tema og videreutvikle dette i samarbeid med gruppa, klassen, og seinere andre mennesker som ønsker å bidra. I og med spiralprinsippet som brukes i LK06, vil de samme tema dukke opp på seinere klassetrinn, og wikien kan fortsette å videreutvikles.
4.1 Åpen eller lukket wiki? I vårt opplegg anbefaler vi å bruke en beskyttet eller lukket wiki under selve arbeidsfasen. Her er det viktig at elevene holder seg innenfor de akseptable rammene (Høiland og Wølner 2007:78). Gjennom lærerens rolle som moderator ønsker vi å legge til rette for at wikien blir gjort åpen for et større publikum gjennom at foreldre og medelever får tilgang, etter at prosjektet er ferdig. Det er viktig at elevene kan vise frem noe de er stolte av. Tekstene vil også da oppleves som mer autentiske, og lærer har da fått mulighet til å kvalitetssikre arbeidet.
5.0 Pedagogisk dokumentasjon
Pedagogisk dokumentasjon er viktig for å synliggjøre at læring har skjedd,og fungerer som bevis på at det har forekommet læring og fremgang hos den enkelte elev. I vårt undervisningsopplegg har vi valgt å benytte oss av wiki og digitale mapper som pedagogisk dokumentasjon. Øgrim et.al (2009:32) beskriver hvordan LSM legger til rette for mappevurdering som metode, og hvordan læreren enkelt kan gi veiledning og tilbakemelding til elevenes produkter og tekster ved hjelp av eksempelvis samskrivingsverktøy eller chat. Ved at elevene skal utforme informasjon i grupper og gi hverandre tilbakemeldinger, vil prosessen være "prosessorientert". En slik arbeidsmåte vil gjøre elevene i stand til å vurdere tekster som lages. De kan også bearbeide dem og drøfte virkningen av de endringene som gjøres etterhvert. Vi velger å tilrettelegge for at elevene oppretter digitale mapper der de samler lenker, bilder og alt arbeid som er knyttet til prosjektet. På forhånd har elevene blitt kjent med og opprettet egne digitale mapper der de samler ferdige prosjekt, og det vil være et krav om at elevene skal legge en link til wikien inn i den digitale mappen når arbeidet er ferdig.
Ved at vi til en hver tid har tilgang til elevenes mapper, vil vi alltid ha oversikt over hvor langt elevene har kommet i arbeidet. Om vi i tillegg har tilgang til et samskrivingsverktøy eller en chat, vil vi kunne observere samholdet og samarbeidet mellom elevene. Det er viktig at elevene er klar over at læreren har tilgang, slik at de ikke føler seg overvåket. I tillegg til å få tilbakemelding underveis og på det ferdige resultatet gjennom digtale mapper, vil elevene også få tilbakemelding fra medelever. Gjennom å vurdere både eget og andres arbeid får eleven utvikle vurderingskompetansen sin. Lærer kan dermed tilrettelegge for dialog i klassen om læring og øke forstålelsen for hva som kjennetegner et bra produkt. Som lærer vil vi også kunne føre en logg der vi observerer den enkelte elev sin innsats i timene og i hvilken grad de bidrar til samarbeid i gruppen. I tillegg har eleven en egen base med arbeid slik at de gjennom å se tilbake på tidligere arbeid kan følge med på sin egen utvikling.
6.0 Avslutning
Wiki er et godt redskap for å arbeide med utvikling av både læringsmiljø og læringsressurser. Et interessant tema i utarbeidelsen av et slikt undervisningsopplegg er de læreforutsetningene vi har å forholde oss til, og hva elevene har lært på tidligere trinn. Vi har forutsatt en del forkunnskaper og kompetanse hos elevene. En wiki kan også være med på å stimulere språket til eleven, både gjennom samarbeid med andre på gruppen, men også gjennom den prosessen eleven selv deltar i. Språk, samhandling og aktiv deltakelse er alle viktige komponenter i utviklingen av en god læringsprosess. Vi mener at dette kan brukes i et tverrfaglig undervisningsopplegg som dette. Wiki kan dessuten brukes som et fint verktøy der både lærer og elev kan utvikle et digitalt læringsmijø. Dette undervisnigsprosjektet vil bidra til at elevene blir mer aktivt involvert i sin egen læring ved at det bidrar til produksjon av kunnskap. I tillegg ligger tidligere arbeid lett tilgjengelig og kan trekkes frem etter behov. Ved å jobbe aktivt med bruk av wiki i undervisningen mener vi at vi både kan fremme elevenes læring, variere undervisningen og fremme sosial læring.
Del 2: Drøfting av undervisningsopplegget
1.0 Innledning
I denne delen av wikien vil vi drøfte både praktiske og pedagogiske sider ved undervisningsopplegget vårt. Det er flere faktorer som spiller inn i planlegging av en undervisningsøkt. Vi har valgt å ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen. Den består av mål, innhold, læringsaktivitet, vurdering, læreforutsetninger og rammefaktorer (Lyngsnes og Rismark 2007:171). Ved bruk av digitale verktøy vil læringsaktiviteten være endret, og læreforutsetningen vil inneholde punkter om digital kompetanse. Rammefaktorene rundt undervisningsopplegget vil være knyttet opp mot tilgangen på digitale ressurser. Elevene vil arbeide med sammensatte tekster ved hjelp av en wiki. Elevene skal altså lage en tekst som er satt sammen av skrift, bilder, hyperkoblinger, film og musikk.2.0 Hvordan kan elevene være med å utvikle læringsmiljøet?
Elevenes læringsmiljø består av flere faktorer, og ved å inkludere digitale verktøy i undervisningen vil dette påvirke både innhold og arbeidsmåte (Erstad, 2005:118). Erstad påpeker at en målsetting ved utvikling av teknologistøttende læringsmiljøer vil være å stimulere elevens utforskning og bruk av læringsstrategier. I vårt undervisningsopplegg jobber elevene sammen i grupper, og elevenes aktive deltakelse vil gi føringer for læringsaktiviteten. Elevmedvirkning gjør at fokuset flyttes fra lærer til elev (Erstad 2005:120), noe som bidrar til en mer differensiert undervisning. Vi som lærere bør følge opp hver enkelt gruppe, og gi elevene tydelige føringer på hvordan de kan løse oppgaven. Det vil være fokus på elevenes deltakelse i utviklingen av et godt læringsmiljø.Det er viktig at læreren har kontroll på det som skjer i de ulike gruppene. Med bakgrunn i dette har vi valgt å styre oppstarten av opplegget med tankekart, VØL-skjema og bruk av wiki. Samtidig har vi valgt ut kilder og satt sammen grupper for elevene, slik at arbeidsmengden og tidsperspektivet blir realistisk.
Når elevene blir mer aktive vil læreren kunne bruke mer tid på å veilede dem. Opplæringsloven §1-3 (1998-2009) fastslår at opplæringen skal fremme utforskende arbeidsmåter. Gjennom en felles oppstart av opplegget og ved utvalg av verktøy for elevene vil vi sikre kvaliteten. Her kan vi risikere at noen elever velger løsninger basert på lærer og medelevers tanker og ideer under oppstarten, istedenfor at de tenker selv og løser oppgaven i grupper. Samtidig vil de elevene som er mindre selvstendige og usikre på egne valg få en god start ved at de får et konkret utgangspunkt for å lage en god wiki. Ved å utvikle teknologistøttet læringsmiljø, vil elevene få mulighet til å utvikle ulike læringsmetoder. Ved oppstart av prosjektet bruker vi Mindomo, det digitale verktøyet for tankekart. Elevene skal bruke dette videre i prosessen med å opprette sin wiki. Det forutsettes at elevene kan bruke dette.Tankekart er en læringsstrategi som aktiviserer elevenes forkunnskaper, definerer begreper og som er med på å stille spørsmål. Om slike tankekart ikke er en naturlig del av elevens digitale "verktøykasse", kan det bli en terskel for eleven i videre arbeid. Vi forutsetter at elevene også kan bruke VØL-skjema. I vårt opplegg jobber vi med RLE- og norskfaget .På forhånd er det valgt hvilke primærkilder elevene skal bruke i RLE-faget. Dette vil begrense elevenes evne til å være kildekritiske, og selve prosessen ved å finne god litteratur. Samtidig vil det være tidsbesparende for lærer og elev ved at man setter hovedfokus på selve wikien. I følge Kunnskapsløftet (2011) skal elevene bruke digitale læringsressurser til å utforske religioner og livssyn. De skal benytte digitale hjelpemidler for å finne film, musikk, tekster og bilder. De vil dermed oppøve sine ferdigheter i både kildekritikk og kreativitet.
2.1 Hvilke utfordringer møter elevene i arbeidet med wikien?
Otnes og Winje (2009:72) presiserer begrepet “varsomhet” i RLE-faget. Som lærer er det viktig å ha i bakhodet hvilke dimensjoner religion og livssyn har i barns liv. Ved å la elevene søke etter kilder på nettet, vil de sannsynligvis finne nettsteder med hensikt å fremme en religion. Det er derfor viktig at elevene er kildekritiske og behandler ulike trosretningene med respekt. For elevene kan det være vanskelig å forholde seg til en kilde som internett, da tilgangen på informasjon her er uendelig. Her er ikke målsettingen at elevene skal hente informasjon fra selvvalgt nettsted, og grunnet tidspress og omfang på oppgaven vil altså vi som lærere velge ut kildene til på forhånd. Elevene velger så ut fra de nettsidene de får, og begrunner valgene sine. I RLE-faget kan det være lurt å lære elevene en sorteringsmåte for relevante nettsteder: “De fire S-er”. Det står for Saklige sider, Salige sider, Sinte sider, Selgende sider (Otnes og Winje, 2009:72). Ved å begrense elevenes innhenting av kilder kan vi risikere at elevene ikke får nok trening i analyse og vurdering av ulike nettsider. På den annen side vil vi som nevnt begrense omfanget og fokuset på oppgaven.Internett er viktig for elevene når de skal hente bilder, tekst, musikk og film. Vi har valgt nettsteder for elevene der det finnes svært mye god informasjon. Dette vil danne utgangspunkt for samtaler elevene og klassen skal ha, og for videre arbeid. Når det gjelder læringsmiljø er også nærmiljøet en viktig faktor. Det har etter hvert utviklet seg et mangfold av religioner i Norge. Muntlige kilder er viktige å bruke, og det er fint om elevene kan ha dette med i arbeidet. I den sammenheng kan det være lurt at læreren har undersøkt om de kildene elevene ønsker å bruke tilhører kategorien saklige kilder. Igjen vil tidspresset begrense omfanget av oppgaven, og noen vil kanskje oppleve at de har for liten tid til å gå i dybden. Andre utfordringer elevene kan oppleve i arbeidet med wikien kan være den tekniske biten rundt oppbygging av en wiki, kravene satt fra læreren, tidsbruk og samarbeid i gruppen.
2.2 Hvordan brukes norskfaget i arbeid med temaarbeid i RLE-faget?
Elever er ofte godt vant til å lese sammensatte tekster. De bruker disse tekstene mye som lesere, men vårt fokus er på elevene som skapere. Tekst defineres av Iversen og Otnes (2009:127) som skriftlige, muntlige og visuelle. Når eleven skal hente informasjon må de forstå innholdet i teksten. De må også lese, analysere og tolke tekstene. Elevene må ha kunnskap om tolkning av bilder. Videre skal de bruke denne kunnskapen til å produsere egne læringsressurser. Elevene vil som nevnt også lage og publisere en tidslinje ved hjelp av programmet "dipity". På denne måten vil elevene fremstille teorien ved hjelp av visuell kommunikasjon, og på den måten styrke oppgaven.
I undervisningsopplegget i norskfaget, har vi tatt utgangspunkt i formuleringen "å kunne uttrykke seg digitalt", som Iversen og Otnes (2009) omformulerer til "å kunne bruke digitale verktøy". Elevene skal lage sammensatte teskter ved å bruke bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper. Ved å utforme informasjon i grupper og gjennom å gi hverandre tilbakemeldinger, vil elevarbeidet være prosessorientert. En slik arbeidsmåte vil gjøre elevene i stand til å vurdere tekster som blir produsert. De kan også bearbeide dem og drøfte virkningen av de endringer som gjøres etterhvert. Gjennom å bruke sosiale medier i en undervisningssituasjon, vil elevene få kunnskap og innsikt i hva distribuering på internett innebærer. Det blir opp til hver gruppe å finne ut hvordan de ønsker å strukturere all informasjon de finner på en hensiktsmessig måte. Slik vil dialogen og samarbeidet ikke bare kunne skje gruppevis, men også i en større sammenheng.
3.0 Gruppearbeid som arbeidsmåte med bakgrunn i pedagogisk teori
I kompetansemålet for både RLE og norsk står samtale sentralt. Gruppearbeid vil være en viktig arbeidsform, og hvorvidt gruppearbeidet blir vellykket, er avhengig av flere faktorer. Vygotsky sin sosiokulturelle læringsteori peker på det sosiale perspektivet, at barn lærer i samhandling med andre mennesker når det gjelder kunnskap, holdninger, verdier og ideer (Lyngsnes og Rismark 2007:68). Han mener videre at læring skjer via samspill med andre mennesker gjennom at vi konstrukterer kunnskapen sammen. Den amerikanske pedagogen John Dewey på sin side fremhevet at undervisningen skal gi elevene sjanse til selvutfoldelse og skapende virksomhet, der læreprosessen er preget av initiativ og aktivitet. Han mente at det måtte være en kobling mellom aktivitet og kunnskap (Manger, Lillejord, Nordahl & Helland, 2009:238). Ved å velge gruppearbeid som metode får eleven være en aktiv medskaper i sin egen læring, der læringen skjer nettopp gjennom dette samspillet. Gunn Imsen er opptatt av språkets og samhandlingens betydning for læring og utvikling. Pedagogisk virksomhet er knyttet til det sosiale planet, via språk og samhandling (Imsen, 2011:57). Reelt gruppearbeid forutsetter godt samarbeid, og at gruppen har fokus på målet med arbeidet og er ansvarlig for et felles produkt. De må både kunne diskutere, sammenligne og vurdere. På denne måten vil det foregå kontinuerlig dialog. I arbeidet med en wiki vil det være ulike aktører; medlemmer av gruppa, hele klassen, og i tillegg andre som ønsker å komme med innspill.Utfordringen ved å bruke gruppearbeid er at enkelte i gruppen kan melde seg ut og dermed få mindre læringsutbytte. Forarbeidet gruppa gjør for å strukturere prosessen er avgjørende. Hvem har hvilken rolle? Skal den enkelte elev jobbe ut fra sine sterke sider, eller skal den oppmuntres til å ta utfordringer? Høiland og Wølner (2007:32) viser til Lave og Wenger sin mester-sven-teori (Lave og Wenger, 1991), som ser på muligheten for utvikling og kunnkapstilegnelse der eleven lærer av andre medelever som innehar høyere kompetanse. På en annen side er Gardner sin teori om de mange intelligenser viktig å ha med seg. Alle elever har sterke sider som de bør ta i bruk (Høyland og Wølner 2007). I vårt opplegg har det blitt lagt føringer for hvordan dialogen og arbeidet skal foregå, men gruppen vil likevel ha behov for at lærer følger opp og er tilstede. Lærerens deltakelse i det veiledende arbeidet er forankret i behovet det enkelte barn har for veiledning i prosessen. Vi må hjelpe den enkelte elev til å finne den nærmeste utviklingssonen, og at i et gruppearbeid er det lærere og medeleversom gir et “støttende læringsstillas.” ( Høyland og Wølner, 2007:64).
Høyland og Wølner (2007:76) er opptatt av at gruppearbeidet ikke gjennomføres ved at de ulike deltakerne i gruppa får tildelt sin oppgave, for så at dette settes sammen som et puslespill til slutt. De presiserer at prosessen og dialogen i arbeidet er viktig. Respons og samarbeid fra medelever vil være til hjelp for elevenes læring. Bjarnø, Giæver, Johannesen og Øgrim (2009:48) setter lys på hvordan kompetansemålene for de ulike trinnene og fagene stiller krav til at elevene skal kunne vurdere og gi hverandre tilbakemeldinger på ulike arbeid. Videre beskrives det hvordan ulike digitale verktøy er egnet til å støtte de ulike fasene i en skriveprosess. Det ville kunne være en ide at elevene skrev en rapport etter avsluttet arbeid for å bevisstgjøre seg selv på arbeidsprosessen og måloppnåelse.
4.0 Bruk av wiki
I vår klasse er bruk av wiki noe elevene har jobbet med tidligere. I oppstarten av prosjekt er det viktig å huske på at det er forskjell på hvilke kompetanse foreldrene sitter på når det gjelder sosiale medier. Informasjonen må vektlegges. Det bør komme tydelig frem hvem som har kommentert tekstene, læreren bør kvalitetssikre informasjonen som blir lagt ut, og det er viktig at elevene ikke bruker egne navn. På den annen side vil foreldre få et flott innblikk i hva elevene jobber med på skolen, og dette kan være fine utgangspunkt for samtaler eleven kan ha med foreldrene hjemme. Wiki er et godt verktøy for samarbeidslæring. Elevene kan delta i arbeidet selv om de fysisk ikke er samlet i et klasserom samtidig. Som lærere kan man også nytte seg av wikiens historikk, noe som gir både lærer og elev mulighet til å vurdere prosessen bak produktet. Vi som lærere kan underveis i undervisningsopplegget, oppmuntre eleven til å reflektere rundt valgene de har gjort.Siden wiki er nettbasert, betyr det at elevene må være varsomme med hva de legger ut. De bør ha tilegnet seg kunnskap om personvern og opphavsrett. Selv om lærer skal godkjenne elevenes arbeid, bør det allerede nå stilles krav til "kjøreregler" på nettet. Ved å bruke "Kurs for elever om internett og nettvett" fra Medietilsynet (2011) kan de, uavhengig av tid og sted, oppdatere seg på disse reglene. Om de selv produserer bilder, film eller annet materiale som de ønsker å bruke, er også regelverket klart, og de må forholde seg til dette (Lov om opphavsrett, 2013). Selv om vi her har valgt å bruke en wiki, er det også andre måter elevene kan publisere sitt arbeid på. Grunnen til at vi bruker en wiki, er at det er et samarbeidsverktøy, og at dette er en del av målet i norsk. Elevene skal utarbeide en læringsressurs. De skal samle kunnskap om tema og videreutvikle dette i samarbeid med gruppa, klassen, og seinere andre mennesker som ønsker å bidra. I og med spiralprinsippet som brukes i LK06, vil de samme tema dukke opp på seinere klassetrinn, og wikien kan fortsette å videreutvikles.
4.1 Åpen eller lukket wiki?
I vårt opplegg anbefaler vi å bruke en beskyttet eller lukket wiki under selve arbeidsfasen. Her er det viktig at elevene holder seg innenfor de akseptable rammene (Høiland og Wølner 2007:78). Gjennom lærerens rolle som moderator ønsker vi å legge til rette for at wikien blir gjort åpen for et større publikum gjennom at foreldre og medelever får tilgang, etter at prosjektet er ferdig. Det er viktig at elevene kan vise frem noe de er stolte av. Tekstene vil også da oppleves som mer autentiske, og lærer har da fått mulighet til å kvalitetssikre arbeidet.
5.0 Pedagogisk dokumentasjon
Pedagogisk dokumentasjon er viktig for å synliggjøre at læring har skjedd,og fungerer som bevis på at det har forekommet læring og fremgang hos den enkelte elev. I vårt undervisningsopplegg har vi valgt å benytte oss av wiki og digitale mapper som pedagogisk dokumentasjon. Øgrim et.al (2009:32) beskriver hvordan LSM legger til rette for mappevurdering som metode, og hvordan læreren enkelt kan gi veiledning og tilbakemelding til elevenes produkter og tekster ved hjelp av eksempelvis samskrivingsverktøy eller chat. Ved at elevene skal utforme informasjon i grupper og gi hverandre tilbakemeldinger, vil prosessen være "prosessorientert". En slik arbeidsmåte vil gjøre elevene i stand til å vurdere tekster som lages. De kan også bearbeide dem og drøfte virkningen av de endringene som gjøres etterhvert. Vi velger å tilrettelegge for at elevene oppretter digitale mapper der de samler lenker, bilder og alt arbeid som er knyttet til prosjektet. På forhånd har elevene blitt kjent med og opprettet egne digitale mapper der de samler ferdige prosjekt, og det vil være et krav om at elevene skal legge en link til wikien inn i den digitale mappen når arbeidet er ferdig.Ved at vi til en hver tid har tilgang til elevenes mapper, vil vi alltid ha oversikt over hvor langt elevene har kommet i arbeidet. Om vi i tillegg har tilgang til et samskrivingsverktøy eller en chat, vil vi kunne observere samholdet og samarbeidet mellom elevene. Det er viktig at elevene er klar over at læreren har tilgang, slik at de ikke føler seg overvåket. I tillegg til å få tilbakemelding underveis og på det ferdige resultatet gjennom digtale mapper, vil elevene også få tilbakemelding fra medelever. Gjennom å vurdere både eget og andres arbeid får eleven utvikle vurderingskompetansen sin. Lærer kan dermed tilrettelegge for dialog i klassen om læring og øke forstålelsen for hva som kjennetegner et bra produkt. Som lærer vil vi også kunne føre en logg der vi observerer den enkelte elev sin innsats i timene og i hvilken grad de bidrar til samarbeid i gruppen. I tillegg har eleven en egen base med arbeid slik at de gjennom å se tilbake på tidligere arbeid kan følge med på sin egen utvikling.
6.0 Avslutning
Wiki er et godt redskap for å arbeide med utvikling av både læringsmiljø og læringsressurser. Et interessant tema i utarbeidelsen av et slikt undervisningsopplegg er de læreforutsetningene vi har å forholde oss til, og hva elevene har lært på tidligere trinn. Vi har forutsatt en del forkunnskaper og kompetanse hos elevene. En wiki kan også være med på å stimulere språket til eleven, både gjennom samarbeid med andre på gruppen, men også gjennom den prosessen eleven selv deltar i. Språk, samhandling og aktiv deltakelse er alle viktige komponenter i utviklingen av en god læringsprosess. Vi mener at dette kan brukes i et tverrfaglig undervisningsopplegg som dette. Wiki kan dessuten brukes som et fint verktøy der både lærer og elev kan utvikle et digitalt læringsmijø. Dette undervisnigsprosjektet vil bidra til at elevene blir mer aktivt involvert i sin egen læring ved at det bidrar til produksjon av kunnskap. I tillegg ligger tidligere arbeid lett tilgjengelig og kan trekkes frem etter behov. Ved å jobbe aktivt med bruk av wiki i undervisningen mener vi at vi både kan fremme elevenes læring, variere undervisningen og fremme sosial læring.KILDER
Bjørnø, V m. fl. (2008) DidIKTikk-Digital kompetanse i praktisk undervisning 2. utgave 2009, Bergen : Fagbokforlaget.Drammen kommune : IKT-plan, hentet 14.04.2013 fra: http://www.iktplan.no/__
Erstad,O. (2005) Digital kompetanse i skolen-en innføring 2.utgave 2010, Oslo : Universitetsforlaget
Døderlein, Jan M: Hva er vitenskapelig tenkemåte. Hentet 13.04.2013 fra http://www.forskningsradet.no/bladetforskning/Nyheter/Hva_er_vitenskapelig_tenkemate/1250810436169
Harboe,L. (2008) norskboka.no . Digitale verktøy i norskfaget. 2. utgave 2010. Oslo: Universitetsforlaget.
Høilan,T. og Wølner,T.A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse-om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk
Kunnskapsdepartementet (2006) Læreplan for Kunnskapsløftet2006, http://www.udir.no/kl06/RLE1-01/__
Kunnskapsdepartementet (2010-2011) Stortingsmelding 2, læringsmiljø og klasseledelse. Hentet 7.4.2013 fra: __http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/7.html?id=641313__
Lovdata, Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) Hentet 4.4.2013 fra http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html__
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html#1-1__
Lyngsnes, K. og Rismark,M. (1999 ) Didaktisk arbeid. 2. utgave 2011. Oslo: Gyldendal akademisk
Manger, T m fl. (2009) Livet i skolen.Bergen: Fagbokforlaget
Medietilsynet, Trygg bruk: Kurs for elever: Internett og nettvett. Hentet 12.4.2013 fra http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Skole/Kurs-for-elever-Internett-og-nettvett/__
Otnes, H. og Winje,G.( 2009) Å være digital i alle fag. Oslo,: Universitetsforlaget
Tønnesen, E. S. (2007). Generasjon.com - Mediekultur blant barn og unge, Oslo: Universitetsforlaget
Udir.no : Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet 14.4.2013 fra http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no__